Verdal - et interiørmekka

Jasså ja, tenker du. Men jeg lyver ikke.
I hele Verdal kommune er det 14222 innbyggere (pr.2010)
Av disse er 7838 bosatt i sentrum.
I sentrum er det ikke mindre enn ti! TI! 10! interiørbutikker.
Det skulle være noe sånt som en interiørbutikk per 783,8 mann. Og hvis vi da regner med at store deler av det antallet er barn, kriminelle og blinde så fins det nok interiør på de resterende til å kalle det et interiørmekka.
(Jeg gidder ikke regne med de som bor utenfor sentrumskjernen for da blir ikke tallene like slående. Dessuten har jeg sett boligannonser derfra og det er tydelig at det foregår en ekstrem handelslekasje til Black Design Shop på Levanger.)

Hvis jeg var et møbel.

Ååå om eg var eit møbel, tudeltideltudeltu!
Anders mener at hvis jeg var et møbel ville jeg vært denne lampa/bordet. Det forteller han til alle som setter sin fot innenfor døra her.
Bordet ble gitt til meg av noen som tenkte at det kanskje ville falle i smak, og det gjorde det. Men er det fordi vi ligner?

Selv føler jeg meg mer som et skap.











Et rundt fint hjørneskap.
Hvilket møbel syns du jeg er? Og hvilket møbel føler du deg som?

Det er dagens interiørnøtt.
Kjør debatt.

Om Supermann, buddhisme og sånt.

For vi har supemann på kjøkkenet. Tapeten valgte Anders ut til gutterommet i 1987. Men det var altså igjen en rull i kjelleren. Så hvor bruker man en Supermanntapet? Ettersom vi ikke har noe gutterom ble det kjøkkenet. Et helt naturlig valg.


















Jøtulovnen og det gule skapet stod på kjøkkenet da vi kjøpte. Skapet var da blått og 15cm høyere. Vaska det på 60 grader sammen med en gul anorakk og vips, akkurat passe jo!
Steltonkanna kjøpte faren til Anders på sjøen på syttitallet. Det liker jeg.

















Ingen hemmelighet at jeg har en forkjærlighet for kongefamilien brent i porselen. Her er bryllup og kroningstallerkene av Harald og Sonja.
Og en del andre ting. Jeg er besatt av ting, hadde vært en helt elendig buddhist.
En dag skal jeg gidde å rydde andre delen av kjøkkenet. Da akter jeg å legge ut mer bilder av herligheten.

Huset på Prærien

1. november 2011 tok vi over, altså jeg, Anders og Molly, et lite gult femtitalls eternitthus. Huset var stort sett ikke gjort noe med siden byggeåret, bortsett fra et lite påbygg med bad og toalett fra 1979.







Huset har full kjeller med David Lynch-bad, spiskammer, snekkerbod og plenty oppbevaringsplass for psykopatmordere med kniv.
Og fryser.
400 liter. Vi leker ikke småbarnsfamilie.













Ellers har det det klassiske tilbehøret som stue, kjøkken, hall, master bedroom and two extra bedrooms and walk in closet. Balkongflagg fulgte også med, og for ikke å glemme; ny singel i innkjørselen!
Og som om ikke det var nok, vi har hage. Med søyleosp, petunia, gerbera, alperips, og sikkert hortensia. Hvem vet? Ikke jeg. Vi vasser i overflod.


Men nok om det vi har.
Her følger en liste over ting vi ikke har, og som overhodet ikke kommer over dørterskelen:

H O M E, L O V E, F A M I L Y, jeg kan ikke få sagt det nok, men sånne hvitmalte bokstaver er og blir traurige greier. I nabolaget her så jeg faktisk noen som hadde vært i det kreative hjørnet og limt bokstavene på husveggen. H O M E stod det ved inngangsdøra.. No shit?! Nok sagt.

Nært beslektet er sitater og visdomsord malt på veggen. Home is where the heart is osv. Brekkmiddel sier jeg bare.

Hvitmalte møbler med slitt finish.

Puter og lignende, sydd av franske melsekker.

Bord av hvitmalt kabeltrommel, jeg har sett det i et blad. Helt sant.

Skinnsofa

Gulvhøytalere

50tommers flatskjerm med surroundanlegg midt i stua

Den lampa det står OSLO på. Vet ikke hva den heter, skulle vurdert den hvis det stod VERDAL. Men da kun fordi det hadde vært vittig ikke fordi den er fin.

Sånne små bikkjer som gneldrer

Og smijern.. alt av smijern.