Huset på Prærien

1. november 2011 tok vi over, altså jeg, Anders og Molly, et lite gult femtitalls eternitthus. Huset var stort sett ikke gjort noe med siden byggeåret, bortsett fra et lite påbygg med bad og toalett fra 1979.







Huset har full kjeller med David Lynch-bad, spiskammer, snekkerbod og plenty oppbevaringsplass for psykopatmordere med kniv.
Og fryser.
400 liter. Vi leker ikke småbarnsfamilie.













Ellers har det det klassiske tilbehøret som stue, kjøkken, hall, master bedroom and two extra bedrooms and walk in closet. Balkongflagg fulgte også med, og for ikke å glemme; ny singel i innkjørselen!
Og som om ikke det var nok, vi har hage. Med søyleosp, petunia, gerbera, alperips, og sikkert hortensia. Hvem vet? Ikke jeg. Vi vasser i overflod.


Men nok om det vi har.
Her følger en liste over ting vi ikke har, og som overhodet ikke kommer over dørterskelen:

H O M E, L O V E, F A M I L Y, jeg kan ikke få sagt det nok, men sånne hvitmalte bokstaver er og blir traurige greier. I nabolaget her så jeg faktisk noen som hadde vært i det kreative hjørnet og limt bokstavene på husveggen. H O M E stod det ved inngangsdøra.. No shit?! Nok sagt.

Nært beslektet er sitater og visdomsord malt på veggen. Home is where the heart is osv. Brekkmiddel sier jeg bare.

Hvitmalte møbler med slitt finish.

Puter og lignende, sydd av franske melsekker.

Bord av hvitmalt kabeltrommel, jeg har sett det i et blad. Helt sant.

Skinnsofa

Gulvhøytalere

50tommers flatskjerm med surroundanlegg midt i stua

Den lampa det står OSLO på. Vet ikke hva den heter, skulle vurdert den hvis det stod VERDAL. Men da kun fordi det hadde vært vittig ikke fordi den er fin.

Sånne små bikkjer som gneldrer

Og smijern.. alt av smijern.